Om utstillingene

Målsetningen med utstillingene ved Bergens Sjøfartsmuseum er å gi et representativt bilde av Norges, og spesielt Bergens, sjøfartshistorie fra de eldste tider til i dag. Utstillingene består av en blanding av gjenstander, skipsmodeller, illustrasjoner, film og annet. I tillegg er det en målsetning at museet skal vise regelmessige skiftende utstillinger om aktuelle tema, i særlig grad knyttet til Bergens mangfoldige sjøfartshistorie. Besøkende skal både få et generelt overblikk over hvordan Bergen har utviklet seg som sjøfartsby, men også kunne fordype seg i spesialiserte tema.

Museet er i gang med en fornyingsprosess med de faste utstillingene. Følg med.

 

Vår eldste skipsfart

Denne delen av utstillingene omfatter norsk og vestlandsk sjøfartshistorie fra de eldste tider til og med middelalderen. Fra hundreårene før Kristus og gjennom første årtusen av vår tidsregning, kjenner vi mange båtfunn i Norge og på Vestlandet.

På museet kan du se utstilt mange orginalfunn og modeller, blant annet Halsnøybåten datert til perioden 390-535 e.Kr., Kvalsundskipet fra 700-tallet e.Kr, samt modeller av de kjente skipsfunnene fra vikingtid (800-1050), Oseberg og Gokstad.

1600-1700-tallet

I middelalderen tok hanseatene kontrollen over handelen i Nord-Europa. Hanseatene beholdt sin maktposisjon i flere hundre år, og først på 1600-tallet ble det rom for gjenoppbyggingen av en norsk handelsflåte. 

På 1700-tallet fortsatte handelsflåten å vokse, og skipene dro til stadig fjernere farvann. Denne perioden er godt representert i museets samlinger. Ulike skipsmodeller, kart, originalgjenstander fra f.eks. sjørøverskip, malerier, og – ikke minst – en fyldig beskrivelse av «slaget på Bergens Våg», preger utstillingen. Slaget på Vågen, mellom hollandske og engelsk skip, er en av de mest begivenhetsrike hendelsene i Bergen på 1600-tallet. I museet kan man blant annet studere skipsforsiringer og en av kanonene som ble benyttet under slaget.

Seilskutetiden

Seilskutenes storhetstid på 1800-tallet er en av de best representerte perioder i museets samlinger. 

Foruten modeller og bilder av de vanligste seilskipstypene, finnes en rekke gjenstander som belyser sjøfolkenes liv og arbeid om bord. For mange unge var det naturlig å velge sjøen og seilskuta som arbeidsplass. Tauverksarbeid, flaskeskuter, tegning og maling var utbredt blant sjøfolk på denne tiden. I museets samlinger er mange slike sjømannsarbeider utstilt.

Skoleskipene

Statsraad Lehmkuhl ble kjøpt til Bergen i 1923, og skulle gjennom mange år gi et kjærkomment utdanningstilbud til ungdom som siktet seg inn på en karriere til sjøs.

I dag er «Statsraad Lehmkuhl» bevaringsverdig, og driver sin virksomhet nesten året rundt. Navigasjonshuset fra «Statsraaden» har vært utstilt hos oss siden 1999, og foran dekkshuset har vi rekonstruert en del av skipets dekk, med nedre del av mesanmast med bom, seil og vant. Rundt masten er en av «Statsraaden»s originale kustaller montert, benyttet til festing av tauverk. En lyskaster fra skipet og en hydraulisk vinsj inngår også i montasjen. I tillegg kommer en original lettbåt fra «Statsraaden», hengt opp i originale daviter fra skipet.

Bruksbåter

Småbåter og frakteskuter brukt langs kyst, inn i fjorder, på vann og elver, kaller vi for bruksbåter. De går tilbake til tiden før vikingtid.

Museet har en større samling båtmodeller fra Vestlandet. I tillegg kommer flere småbåter i full størrelse.

 

Treskipsbygging

Treskipsbyggingen i bergensområdet har lange tradisjoner. Det var imidlertid først i 1784 at det ble etablert et byggeverft her.

Senere ble det i byen og området rundt anlagt nye treskipsverft, som fikk sin storhetstid i perioden 1850-1880. I utstillingen finnes blant annet verktøy fra verftene, deler av et originalt gangspill og en modell som viser kjølhalingsvirksomhet ved Nyhavn verft i Sandviken.

 

Dampskip

Hjuldamperen DS Constitutionen var Norges første dampskip i 1826, men det tok forholdsvis lang tid før Norge fikk en dampskipstonnasje av betydning. Bergen var i front i overgangen fra seil til damp i Norge. 

Det Bergenske Dampskibsselskab ble stiftet i 1851 som Norges første privateide rederi, og startet en rute fra Bergen til Hamburg med DS Bergen. I 1883 var Bergens dampskipstonnasje større enn byens seilskipstonnasje. Først etter århundreskiftet var det samme tilfellet for Norges samlede tonnasje.

Foruten modeller av DS Constitutionen og DS Bergen, har avdelingen om dampskip modeller av en rekke andre skip fra denne delen av Norges sjøfartshistorie. Her kan nevnes modeller av fruktskip som ble brukt i Sentral-Amerika og hvor Bergen gjorde seg spesielt bemerket, DS Kong Sverre som tilhørte Peter Jebsens Det Norsk-Amerikanske Dampskibsselskab, men også den amerikanske hjuldamperen DS Savannah, som i 1819 var det første dampskipet som krysset Atlanteren.

 

Skips- og maskinbygging

Museet har en liten avdeling i 2. etasje viet skips- og maskinbygging. I Bergen har det vært bygget skip av metall siden 1857, og Bergens Mekaniske Verksteder (BMV) var byens viktigste jernskipsverksted. 

Foruten de modeller av bergenskbygde skip og dampmaskiner som er vist rundt omkring i de ulike utstillingene på museet, blant annet i Kyst- og Fjordabåt, er det i 2.etasje vist en stor skipsbyggingsmodell fra BMV. Et 26 000 tonn dødvekt stort tankskip blir her bygget i seksjoner. Sammen med elektrisk sveising er dette en byggemåte som først ble tatt i bruk i stor skala under den 2. verdenskrig og senere innført blant annet i Norge. Museet har også en ruvende modell, i skala 1:10, av et maskinrom fra et lasteskip på ca. 8000 dødvekttonn. Hovedmotoren, en Burmeister & Wain dieselmotor på 7500 hk, kan dreies ved å trykke på en knapp. Den virkelige størrelsen på en skipsmaskin får vi inntrykk av ved en gjennomskåret sylinder fra en dieselmotor fra M/S «Hallanger» (bygget i 1927).

Kyst- og fjordabåter

For dagens godt voksne mennesker representerer kyst- og fjordabåten et nostalgisk gjensyn med barne- og ungdomsår.

Utstillingen formidler den viktige rollen dampen fikk for den norske samfunnsutviklingen på 1800- og 1900-tallet, men gir også innblikk i livet om bord, postens rolle på fjordabåten, farer som truet til sjøs samt fergetrafikken innad i Bergen. Velkjente slitere som Kystruten, Nattruten og Hurtigruten har mer enn 100 år gamle tradisjoner med transport av passasjerer og gods. I dag er det kun Hurtigruten som fortsatt holder stand som passasjerrute.

Tank- og linjefart

Norsk linje- og tankfart økte kraftig i mellomkrigsårene. Mens Bergen var blant de norske byene som satset sterkest på oversjøisk linjefart frem mot 2. verdenskrig, ble byen hengende etter når det gjaldt tankskipsfarten.

Likevel hadde Bergen i 1939 landets største tankrederi – Westfal-Larsen & Co. A/S. Mens linjefarten i sin tradisjonelle form forsvant i løpet av de første tiårene etter krigen, utviklet Bergen seg til en storby innen tankfart, både innen transport av råolje og av kjemikalier. I utstillingen finnes en rekke modeller av skip fra byens tank- og linjeflåte.

 

Norge på havet i to verdenskriger

Ved starten av begge verdenskriger var Norge en av verdens ledende skipsfartsnasjoner. Flere tusen sjømenn i den norske handelsflåten mistet livet på krigshavene.

Under 2. verdenskrig ga Norge gjennom “Norwegian Shipping and Trade Mission” – NORTRASHIP – et viktig bidrag til den allierte krigføringen. Nær 1000 norske fartøy og 30 000 sjøfolk deltok. Ifølge samtidig alliert propaganda ble tidvis 40 prosent av britisk oljeimport fraktet på norske tankskip.

Offshore

Den norske oljealderen begynte for alvor med Ekofisk-funnet i 1969. Funnet resulterte i økt interesse blant norske rederier i å delta i oljevirksomheten.

Det ble kontrahert en rekke forsyningsskip og etter hvert også boreplattformer. Odfjell Drilling i Bergen bidro i samarbeid med Aker mekaniske Verksted i utviklingen av Aker H-3 plattformen. I utstillingen står en modell av Odfjell Drillings Deep Sea Bergen (bygget 1983), i tillegg til en utstilling knyttet til offshore shipping.